Meny
under construction
under construction
under construction
under construction

THE STRINGPOINT GROUP

"Jeg sparker av meg pumps og tar av meg trusa"

Laura er på Tinder. Hun blar gjennom profilbildene og ser så plutselig en gammel kjenning gå forbi.

mandag

«Se da», skriker Fleur og kaster telefonen mot meg. "Er ikke det Mark?" Jeg er redd, for hun har rett. Mark stirrer på meg fra skjermen. Jeg kjenner bildet, det er allerede noen år gammelt. Han ser bra ut. Men hva gjør han på Tinder? Er det så ille mellom Josien og ham? Og – som jeg virkelig vil vite – hvorfor ringte han meg ikke bare?

Jeg kan selvfølgelig ikke motstå å sveipe ham til høyre og litt senere har vi kamp. "Hei," sier han. «Jeg ringer deg i morgen, ok?» Jeg svarer ikke. Men la oss vente og se om han faktisk gjør det. For å distrahere Fleur begynner jeg med at min egen virksomhet ikke kommer i gang og om hun synes jeg skal presse gjennom eller om jeg skal begynne å søke igjen.

"Jeg tror jeg vet noe," sier Fleur. «Jeg hørte at de fortsatt leter etter en konsulent ved et PR-byrå i Utrecht. Det er en fødselspermisjon, altså i rundt fem måneder. Er det noe for deg?" Når jeg innvender at jeg ikke har noen erfaring i det hele tatt, rister hun på hodet. «Du prøver å sette bort artister. Er ikke det en form for PR? Vent, jeg skal gi deg kontaktens telefonnummer."

tirsdag

Etter litt nøling ringer jeg Pauline, kontaktpersonen i PR-byrået som Fleur anbefalte meg. Hun høres veldig entusiastisk ut og foreslår å avtale en videosamtale med henne og en kollega. Etter samtalen føler jeg meg bedre enn jeg har følt på evigheter. En ny jobb ville gitt meg mye avlastning, og da kan jeg kanskje begynne å betale tilbake til svogeren min.

Når jeg går gjennom supermarkedet på ettermiddagen, ringer Mark. Jeg skremmer ufrivillig, men tar opp likevel. "Skjønnhet," sier han. "Jeg har savnet deg." Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Faktisk er jeg rasende over det faktum at han har vært stille så lenge og enda sintere over det faktum at han er på Tinder. Men ja, jeg kan nesten ikke begynne å knipse på ham midt i Jumboen.

Han spør hvordan jeg har det, men venter nesten ikke på svar. "Jeg vil se deg," sier han. "Når møtes vi? Torsdag? Skal jeg komme til deg?" Det er veldig irriterende at serveringsbransjen ennå ikke er åpen, for jeg ville helst ha møtt ham på et offentlig sted. Hjemmet mitt reiser bare forventninger som jeg ikke vil leve opp til.

«Jeg tror ikke det er noen god idé», svarer jeg kjølig. "La oss gå en tur." Mark kontrar med at det er ventet mye regn på torsdag og at han synes det ville vært morsommere om jeg kommer til kontoret hans. Motvillig er jeg enig. På kontoret hans gjorde vi også ting som kona hans ikke ville like i det hele tatt.

Torsdag

Samtalen med Pauline og hennes kollega Sanne går over all forventning og de vil at jeg skal være der. Vi har avtalt at jeg skal jobbe på kontoret tirsdag, torsdag og fredag, hjemme mandag og fri onsdag. Da kan jeg beholde min eneste klient – ​​en selvhjelpsforfatter og Ella trenger bare å gå i barnehage to dager i uken. Tirsdag er min første dag, slik at min forgjenger kan bli kjent med meg.

Klokken seks står jeg foran kontoret til Mark. Bare bilen hans er på parkeringsplassen. Hjertet mitt banker. Jeg tenker på den herlige Chris jeg møtte på nyttårsaften. Han var hard på forholdet mitt til Mark. Jeg tenker på Josien og døtrene deres. Til meg selv og mine fremtidige drømmer om å bygge et stabilt forhold med en hyggelig mann. Kanskje en annen baby. Og jeg bestemmer meg: dette er siste gang jeg ser Mark.

Jeg tekster at jeg er der og et øyeblikk senere åpner han døren. Alle intensjonene mine om å holde avstand forsvinner som snø i solen. Blikket mitt glir over ansiktskonturene hans, de mørke krøllene hans og de stålblå øynene. Jeg stirrer på den stramme kjevelinjen hans, den rette nesen og til slutt den vakre munnen hans med fantastisk fyldige lepper. Pfff. Jeg vil gjerne legge armene mine rundt halsen hans og kysse munnen til vi begge er andpusten.

Øyeblikk senere er vi på rommet hans. Jeg ser på ham og han på meg. Samtidig tar vi begge et skritt frem og han drar meg hardt mot seg. Og så klamrer vi oss til hverandre som to druknende mennesker. Tungene våre vrir hverandre slikker. Jeg løsner slipset hans, han drar i tightsen min. Jeg sparker av meg pumpene og tar av meg trusa. Jeg setter meg på skrivebordet hans og sprer bena mine så han kan stå mellom dem.

"Jeg vil være inni deg," knurrer Mark. "Jeg har savnet deg så mye." Han stryker meg mellom bena mine til jeg skriker av glede. "Er det tillatt?" Jeg nikker og et øyeblikk senere er han oppå meg og så dypt inni meg. Han fyller meg til jeg ikke kan mer. Jeg biter ham i skulderen og hulker. «Jeg elsker deg, Laura,» stønner han mens han når toppen. "Jeg elsker deg virkelig veldig mye

"Og nå?" Jeg ser på ham som ti minutter senere er vi flettet sammen ved siden av hverandre på sofaen. "Hva skal skje nå?" Og så ser jeg på Mark og vet egentlig ikke om jeg vil høre hva han skal si.

© The Stringpoint Group

 

bron: de Telegraaf

Abonner på vårt nyhetsbrev

Abonner

Opprett konto

Når du oppretter konto i vår butikk, kan du gå gjennom betalingsprosessen raskere, lagre flere adresser, vise og spore ordrene dine og mye mer.

Registrer deg

Recently added

Du har ingen varer i handlevognen din

Sum, inkl. mva.:€0,00