Meny
under construction
under construction
under construction
under construction

THE STRINGPOINT GROUP

"Han lar fingrene gå til trusen min"

Torsdag

Forvirret tror jeg. Så Mark vil bli hos meg. Det virker ikke som en god plan for meg. Ella har bursdag på søndag. Han selv, for den saks skyld. Skal han ikke feire da? Dessuten vil jeg ikke at han skal være hos meg bare når det passer ham. "Beklager," sender jeg en melding tilbake. Det er bursdag til Ella og hele familien kommer. Dessuten må jeg jobbe i morgen.» Jeg ser umiddelbart to blå haker, men han svarer ikke. Gjør jeg det rette ved å avvise ham så brutalt?

Chris venter fortsatt på meg i hagen til restauranten. "Jeg må gå," sier jeg til ham. "Takk for den gode drinken. I morgen skal jeg jobbe hjemmefra og mandag har jeg fri, for vi feirer Ellas bursdag i barnehagen. Til tirsdag." Men Chris griper meg i jakkeslaget på skinnjakken min og drar meg mot seg. Han hvisker i øret mitt at han er på toget på grunn av drinkene og spør om jeg vil ta ham med til stasjonen.

Jeg kan kjenne øynene til kollegene brenne inn i ryggen min mens Chris og jeg går ut av kafeen sammen. Bilen min er rundt hjørnet. Chris tar passasjersetet. "Kom og sett deg på fanget mitt," sier han. Jeg ser meg rundt. Bilen står på en liten parkeringsplass midt i byen. Vi kan bli tatt når som helst. Jeg bøyer meg. Vi kysser varmt. Hendene hans kjenner brystene mine. Så kjører han fingrene mot trusa mi.

"Beklager," sier jeg og sliter med å komme meg løs. "Dette er virkelig ikke lurt. Jeg skal ta deg til stasjonen." Jeg setter meg bak rattet og setter ham på toget. En time senere er jeg i seng. Forvirret. Så jeg liker virkelig Chris. Men jeg er også fortsatt veldig glad i Mark. Hvem skal jeg velge nå? Vil jeg ha et forhold til sjefen min eller et forhold til en gift mann?

søndag

For en merkelig dag dette alltid er. Det er barnet mitt sin bursdag, men det er Mark også. Og mens jeg kan overøse barnet mitt med kyss og gaver, kan jeg ikke se kjæresten min. Jeg vet ikke engang om han er tilbake med Josien. Forsiktig sender jeg ham en tekstmelding med «gratulerer», men jeg får ikke svar. Hmm, slutt å tenke på det nå. Datteren min er to! Og hun er en strålende bursdagsjente.

På ettermiddagen er huset fullt av folk. For et år siden kunne jeg ikke feire på grunn av corona, så nå pakker jeg ut ekstra. Til og med Linda er der. Jeg er glad vi kan komme så godt overens i disse dager. Så ringer klokken. Min søster, Maarten og barna. Svogeren min gir meg et grublende blikk, som jeg prøver å ignorere. Dessverre later han som om nesen blør. Når jeg er på kjøkkenet et øyeblikk senere, kommer han inn. "Hei, fin ting. Når kan vi møtes igjen?"

«Nei,» sner jeg til ham. "Hvis du ikke lar meg være i fred, skal jeg si til Frederique at du plager meg." Han ser hånende ut, men forlater så kjøkkenet likevel. Lykkelig. Jeg trenger ikke tre forskjellige menn som jager meg. Jeg ignorerer ham ytterligere og så blir det tross alt en fin ettermiddag.

Når jeg endelig har ryddet hele huset kl 11:30 og vil se en serie, ringer klokken. Jeg blir overrasket. Hvem kan det være, så sent? Jeg ser ut av vinduet. Det er Mark! Hva gjør han her så sent? Jeg åpner. Mark snubler opp trappene. Ser ut som han stråler. Jeg tar frakken hans. «Gratulerer med dagen», sier jeg. "Beklager, jeg har ikke en gave. Jeg hadde ikke forventet deg."

Mark setter seg ned i en stol. «Josien og jeg var ute og spiste middag på bursdagen min,» skryter han. «Vi havnet i en kamp. Om deg, selvfølgelig." Han ler litt bittert. «Kampene våre handler alltid om deg. Vi krangler nesten aldri. Uansett, hun sa aldri å se deg igjen, og jeg sa at det var hennes egen feil at hun alltid avviste meg. Så til slutt dro jeg og nå er jeg her. Jeg kom hele veien."

Han ser forventningsfullt på meg, som om han synes han fortjener et kompliment. Sier han virkelig at han bare er her fordi Josien avviser ham i sengen? Vel flott. «Så i grunnen er du med meg nå for å straffe Josien,» sier jeg. "Eller fordi du vil være sammen med meg?" Mark trekker på skuldrene og konkluderer med at han faktisk sitter på sofaen med meg av begge grunner. Så sier han at han er sliten og vil sove.

"Nei Mark," sier jeg. «Ella er her, så det er umulig. Dessuten er jeg ingen base hvis det ikke går så bra hjemme. Så jeg vil at du skal dra. Det spiller ingen rolle hvor. Mark begynner å le og rekker ut hendene til meg. «Jeg mener det seriøst», sier jeg og kaster frakken mot ham. Forsvinn. Nå."

Mark ser sint ut, men tar på seg frakken likevel. «Jeg trodde du støttet meg, Laura,» sier han gretten. «At du alltid vil være der for meg. At vår kjærlighet kunne bli ødelagt av ingenting og ingen.» Så lukker han døren bak seg. Noen sekunder senere hører jeg et stort smell. Herregud. Har han falt ned trappa nå?

© The Stringpoint Group

 

bron: de Telegraaf

Abonner på vårt nyhetsbrev

Abonner

Opprett konto

Når du oppretter konto i vår butikk, kan du gå gjennom betalingsprosessen raskere, lagre flere adresser, vise og spore ordrene dine og mye mer.

Registrer deg

Recently added

Du har ingen varer i handlevognen din

Sum, inkl. mva.:€0,00